Om oss

Historie

I 1840 ble det første fotografiet i Norge vist på en daguerreotypiplate (forsølvet kobberplate) på kunstforeningen i Bergen. Det var opticus Krog som hadde tatt det med seg hjem etter et opphold i utlandet. Mange ble slått av bildets fine detaljer, og slik ble det til at dauguerreotypien ble begynnelsen til yrkesfotografen i Norge. De første fagfotografene var gjerne farmasøyter eller portrett- og landskapsmaler.

​

Fotografering ble på et tidlig tidspunkt betraktet som et nobelt håndverk. Mange menn og kvinner fra finere familier kunne derfor gjøre seg bekjent med å dyrke fotografiet uten å miste sin verdighet. Dette resulterte i at mange døtre av finere familier tok til å interessere seg for fotografikunsten. På grunn av sin fine opprinnelse kunne ikke kvinnen ta huspost, som på den tiden var det mest alminnelige yrket blant kvinner. De var henvist til et stillestående liv i sin rike hjem. Det ble derfor ganske vanlig at disse kvinnene tok arbeid hos fotografene som retoucher. Det var en kostbar affære å la seg avfotografere og bare de mest velstående kunne avse penger til en slik luksus.

​

I begynnelsen av 1890-årene klarte George W. Eastman å fremstille et celluloidfilmbånd, og vi fikk vår første filmrull under navnet Kodak. Objektivet var i begynnelsen veldig lyssvakt, og blenderen måtte være så liten som F/14 for å få brukbare resultater. Eksponering i 5 minutter i full solskinn var vanlig. For å få modellene til å sitter rolig under hele eksponeringen, måtte fotografene bruke nakkeklemmer for å holde hodet stabilt. Under den lange eksponeringen fikk ansiktstrekkene tid til å falle til ro og bli naturlige, og dette har sikkert bidratt til den opphøyete ro som preger den tids portretter.

​

Det ble etter hvert rimeligere å gå til fotografen, på grunn av mindre kostbart utstyr og høyere konkurranse. Dette førte til at det ble vanlig å la seg avfotografere ved enhver familiebegivenhet, og til og med dødsfall måtte foreviges. Likfotografering var lenge en av fotografenes beste inntektskilde, men dette var ikke helt ufarlig på grunn av smittsomme sykdommer.

​

Den 15.februar 1918 ble Bergen Fotograflaug dannet, og det ble jobbet for fellestariffer, åpningstider, utdannelse og samhold for å bevare faget etter nedgang og prisdumping. Fotografer begynte å møtes regelmessig for å drøfte og løse problemer som oppstod. I dag, over 100 år senere jobber vi fortsatt for å fremme yrket som fotograf og for å bevare interessene til medlemmene våre.